Organisatorisk interoperabilitet
		Innenfor dette fagområdet vil prosjektet med utgangpunkt i faktiske samhandlingscaser arbeide med alle nivåer av organisatoriske betingelser for samhandling. Dette dreier seg om alt fra hvordan involverte parter er organisert, både internt og i forhold til hverandre (strategisk posisjonering), hva slags form for verdiskapning som skjer i organisasjonene (verdikonfigurasjon), kunnskap om samhandlingsprosessene internt og mellom partene (kunnskapsledelse) til hvordan de faktiske arbeidsprosessene er satt opp (arbeidsprosesser). Arbeidsgruppen vil sammen med involverte parter modellere de ulike samhandlingsprosessene og synliggjøre forbedringspotensialer. Det vil være viktig å synliggjøre både interne effektiviseringspotensialer og samfunnsøkonomiske nytteeffekter. Spesielt vil slike kost-/nyttemodeller være viktige instrumenter i forankring av nye samordningstiltak

EU definerer organisatorisk interoperabilitet som samordning av arbeidsprosesser og endringer av organisatoriske forhold nødvendig for ønsket samhandling [a]. På øverste nivå dreier dette seg om strategi og strategisk posisjonering. Graden av interoperabilitet vil være avhengig av graden av strategisk synergi mellom de samhandlende organisasjonene. På neste nivå dreier dette seg om verdiskapningen i organisasjonene. Porter [b] har introdusert begrepet verdikjede som et generelt rammeverk for analyse av aktiviteter involvert i verdiskapningen i bedrifter. Det viktigste ved bruk av IKT i en verdikjede er å effektivisere verdikjeden. I den senere tid har det vist seg at det finnes alternative verdikonfigurasjoner – verdiverksted og verdinettverk [c] – som passer bedre for organisasjoner i kunnskapssamfunnet.

Med verdikonfigurasjon menes hvordan organisasjonen er kjennetegnet av primæraktiviteter og sekundæraktiviteter. Et verdiverksted er en problemløsende virksomhet (f.eks. sykehus, advokatkontor), mens et verdinettverk er en koblende virksomhet (f.eks. post, telekom). Organisatorisk interoperabilitet dreier seg her om samhandling mellom verdikonfigurasjoner i ulike organisasjoner. Er eksempelvis den ene organisasjonen en verdikjede, mens den andre er et verdiverksted, vil samhandlingen primært foregå mellom verdikjedens sekundæraktiviteter og verdiverkstedets primæraktiviteter. Etter det strategiske nivået og det verdiskapende nivået er det naturlig å se på det operative nivået. For at samhandlende organisasjoner skal kunne fungere sammen uten for store transaksjonskostnader, vil det være nødvendig med en betydelig grad av kunnskapsdeling. Kunnskapsledelse vil derfor være det tredje nivået for organisatorisk interoperabilitet. Bare ved kjennskap til hverandres arbeidsoppgaver og systembruk, vil en felles infrastruktur bli akseptert og brukt på en effektiv måte [d]. Det fjerde nivået omhandler arbeidsprosessene, fordi organisasjoner venner seg til sine egne måter å utføre arbeidsoppgaver på. Kanskje er det nødvendig å definere felles delprosesser for å bedre den organisatoriske interoperabiliteten.

Det grunnleggende problemet med organisatorisk interoperabilitet er å legge til rette for samhandling mellom organisasjoner med ulik verdiskapning. Gjennom analyse av verdikonfigurasjoner vil prosjektet gi svar på graden av samhandling mellom organisasjoner. Forskningsutfordringen ligger i berøringspunkter og utvekslingspunkter mellom ulike verdikonfigurasjoner. Kunnskapsanalyse vil gi svar på behovet for kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling for samhandlende organisasjoner. Forskningsutfordringen ligger i kunnskapsutvekslingsmekanismer som gjør det mulig for ulike organisasjoner å benytte samme infrastruktur på forskjellige måter. Den tredje forskningsutfordringen vil være å se på hvordan verdikonfigurasjonen henger sammen med formelle organisasjonstrekk som mål, strategi og organisasjonsstruktur. Og likeledes verdikonfigurasjonens sammenheng med uformelle organisasjonstrekk som organisasjonskultur og rganisasjonens maktforhold. I tillegg kommer faktorer som avhengighet av eksterne aktører, ekstern usikkerhet og eksternt press. Basert på slik forskning vil vi være i stand til å utvikle nye samvirkemodeller for samhandlende organisasjoner.

FoU-arbeidet mot organisatorisk interoperabilitet ledes av Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og rganisasjon, og støttes av én postdoc- og én dr.gradsstipendiatstilling. Postdoc-stillingen skal bidra til den grunnleggende analysen av verdikonfigurasjonene, mens dr.gradsstipendiatstillingen skal kartlegge samvirkepunkter mellom forskjellige verdikonfigurasjoner.

[a] European Interoperability Framework for pan-european egovernment services framework. IDA
working document – version 4.2. January 2004.
[b] Porter, M. E. (1985). Competitive Advantage: Creating and Sustaining Competitive Performance: The
Free Press.
[c] Stabell, C. B., & Fjeldstad, Ø. D. (1998). Configuring Value for Competitive Advantage: On Chains,
Shops and Networks. Strategic Management Journal 19(5), pp. 413-437.
[d] Gottschalk, P. (2007). Knowledge Management Systems: Value Shop Creation. Idea Group Publishing.

Kontakt arbeidspakkeleder