![]() |
Semicolon | ||||||||||||||||||||||||
| SEMANTISK OG ORGANISATORISK INTEROPERABILITET I KOMMUNISERENDE OG SAMHANDLENDE ORGANISASJONER |
|||||||||||||||||||||||||
|
Innenfor dette fagområdet vil arbeidsgruppa med utgangpunkt i faktiske samhandlingscaser, i samarbeid med andre arbeidsgrupper, og hjulpet av arbeidsgruppens egne erfaringer identifisere og foreslå mulige verktøyløsninger som kan bidra til å fjerne eller redusere hindringer for samhandling. Fokus vil bestemmes og kan endre seg gjennom prosjektets livsløp. En modellorientering vil ligge til grunn (for å understøtte beskrivelser og algoritmer på metanivå), der modellene for eksempel vil kunne dekke oppgaver, målsetninger, organisasjoner, arbeidsprosesser, informasjon (opphav, flyt, residens, anvendelsessted, …), tjenester, lover og regler, risiko, kompetansebehov, sensitivitet/sikkerhet, målepunkter, osv på ulike metanivåer og med tilordnet informasjon (metadata) om hvert element. Relevante kategorier for verktøystøtte kan videre være modelldesign, modellsammenlikning, modellsammensetning, modelltransformasjon, språktilpasning, visuell kommunikasjon, robusthet, modellekstrahering, modellvalidering/testing, autonome og distribuerte modeller, men også andre medierende algoritmer som virker på modellene. En god og tilpasset verktøyportefølje kan muliggjøre og motivere nye former for organisering av arbeid og samhandling. Men det er enda viktigere at verktøyporteføljen ikke sementerer en ny måte å samhandle på, slik resultatet lett kan bli der man ”kaster nok penger etter et utviklingsprosjekt” for å realisere teknologi som støtter et situasjonsbetinget optimalt samhandlingsmønster. I stedet vil arbeidsgruppa søke mot verktøy som støtter endringer og kontinuerlig forbedring på en slik måte at endringen kan realiseres nærmest mulig de personer og roller som ser behovet og har relevant ansvar. Å realisere slike verktøy er en kunst som vi ikke kan se at noen ennå har vist at de mestrer. Arbeidspakken vil kunne komme med innspill til verktøystøtte som realiseres i pågående prosjekter, slik som f.eks SERES. Noen grunnleggende spørsmål som med fordel kan gjentas ofte: Hvem bør bruke hvilke verktøy, og ha ansvar for hva? Hvilken kompetanse kan og/eller må forutsettes? At verktøy er tilpasset de personer og roller som kan og bør bidra til systemet er et viktig ballanseringsmål når det gjelder kompleksitet/enkelhet, fokus og tilgjengelighet. Hvordan kan verktøy kan bidra til å realisere styringsmodeller som motiverer bedre samhandling enn det man opplever i dag? Vil tilgjengeliggjøring eller synliggjøring av informasjon kunne danne grunnlag for metrikker som motiverer positiv adferdsendring? Semicolon vil søke å finne slike sammenhenger, og god verktøystøtte vil være avgjørende for effektiv og suksessfull realisering. Arbeidspakken skal ha et helhetssyn på verktøystøtte som dekker de andre arbeidspakkenes fokusområder, og samordne de valg og løsningsforslag som utvikler seg slik at de virker positivt sammen. |
||||||||||||||||||||||||
| Oppdatert: 31.1.2009 | E-post til webredaktøren | Illustrasjonsfoto: Clipart.com | |||||||||||||||||||||||