Presentasjoner<\/h3>\n
F\u00f8lgende presentasjoner ble holdt under m\u00f8tet<\/p>\n
- \n
- Semicolon prosjektleder Terje Grimstad<\/a><\/li>\n
- Statssekret\u00e6r Paul Chaffey – Kommunal og Moderniseringsdepartementet<\/a><\/li>\n
- Direkt\u00f8r Ingelin Killingreen – DIFI<\/a><\/li>\n
- Direkt\u00f8r Lars Peder Brekk – Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene<\/a><\/li>\n
- Skattedirekt\u00f8r Hans Christian Holte<\/a><\/li>\n
- Omr\u00e5dedirekt\u00f8r Trude Andresen – Kommunenes Sentralforbund<\/a><\/li>\n
- Professor Arild Jansen – Senter for Rettsinformatikk, Universitetet i Oslo<\/a><\/li>\n<\/ul>\n
Oppsummering<\/h2>\n
M\u00f8teleder Arild Haraldsen oppsummerer m\u00f8tet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n
OPPSUMMERING AV DEBATTEN I SAMHANDLINGSARENA nr. 9<\/h3>\n
\u00abHvordan fa\u030a fart pa\u030a digitaliseringen i offentlig sektor?\u00bb<\/p>\n
Dette er en tentativ oppsummering av den spennende og gode debatten som fulgte innleggene tidligere pa\u030a dagen (se disse). Jeg har lagt til noen momenter, og forha\u030apentligvis fungerer dette som \u00abfood for thoughts\u00bb i det videre arbeid med a\u030a fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.<\/p>\n
Debatten startet med et ma\u030albilde presentert av Arild Jansen fra UiO om behovet for a\u030a utvikle en nasjonal, offentlig infrastruktur etter \u00abInternett-modellen\u00bb, jfr. vedlagte presentasjon. Det sentrale her er en kjerne av nasjonale metadata (eid og vedlikeholdt av \u00abnoen\u00bb), og hvor etatene kan lage nye tjenester og applikasjoner spesifikke for dem, og med et sikkert transportnett \u00abi bunnen\u00bb.<\/p>\n
![\"Illustrasjon](\"https:\/\/www.semicolon.no\/wp-content\/uploads\/2014\/02\/s9-arild-jansen-prinsipp-skisse-300x225.png\")
<\/a>Arild Jansen – S\u00e5 enkelt b\u00f8r det v\u00e6re<\/figcaption><\/figure>\n Flere av innlederne hadde v\u00e6rt inne pa\u030a noe av det samme, bla. Trude Andresen fra KS som etterlyste en slik nasjonal infrastruktur, og at denne og store nasjonale satsinger ma\u030a finansieres av fellesskapet.<\/p>\n
Men her er vi ogsa\u030a ved en del ved problemet: Vi har allerede i dag elementer av en slik \u00abnasjonal infrastruktur\u00bb i form av felleskomponenter, men ba\u030ade finansiering, forvaltning og drift, eierskap av data, samordning av registre, samordning av begreper, er fremdeles i dag uavklarte sp\u00f8rsma\u030al, og dermed stoppfaktorer i arbeidet.<\/p>\n
Imidlertid er det a\u030apenbart at dette ikke bare har fa\u030att st\u00f8rre oppmerksomhet, men ogsa\u030a \u00f8kt tyngde gjennom de tiltak Regjeringen har gjort, bla. etablering av et statssekret\u00e6rutvalg under ledelse av Paul Chaffey, som definerer sin oppgave a\u030a fange opp problemstillinger som trengs l\u00f8st pa\u030a Regjeringsniva\u030a, bla. f.eks. slike nasjonale satsinger.<\/p>\n
Det synes ogsa\u030a a\u030a fremga\u030a av debatten at etableringen av n\u00e6rmere samarbeid mellom stat og kommune, bla. gjennom KommIT-samarbeidet, vil gi kommunesektoren ba\u030ade bedre grunnlag for samordning seg i mellom, men ogsa\u030a mellom stat og kommunesektoren. Siden kommunesektoren er en betydelig akt\u00f8r i offentlig sektor som tjenesteyter til innbyggerne, og den na\u030av\u00e6rende regjering gjennom KDM satser pa\u030a samarbeid med og innen kommunesektoren som et viktig element i effektiviseringen av offentlig sektor, er kanskje mye av grunnlaget for a\u030a fjerne noen av disse stoppfaktorene kommet godt i gang. Representanten fra KS \u2013 Arild Sundberg \u2013 hadde flere innlegg i debatten som viste konkrete sammenhenger og behov for samordning.<\/p>\n
Difis rolle er for tiden under evaluering, og resultatet vil komme ved a\u030arsskiftet. Debatten rundt dette viste fordelen det noen ganger er a\u030a \u00absnu kortstokken\u00bb med nye akt\u00f8rer og nye rammebetingelser. Det er klare signaler for at Difi fortsatt skal ha en pa\u030adriverrolle, men utfordringen na\u030a ligger i finne ut hva denne rollen skal v\u00e6re og hvordan den skal spilles. Ingelin Killengreen fremhevet ogsa\u030a at portef\u00f8ljen av kompetanse i Difi ogsa\u030a omfattet endringsledelse, forvaltningsutvikling, etc, og ikke bare IKT. Dette er viktig a\u030a ha med seg i den videre debatt da Paul Chaffey var tydelig pa\u030a at gjennomf\u00f8ringen av IKT-tiltak ville stille krav til ledelsesfunksjonen i etatene, og hvor ikke bare IKT- kompetans, men ogsa\u030a endringsledelse var sentrale parametre.<\/p>\n
Debatten om dette viste \u2013 etter mitt skj\u00f8nn \u2013 en vilje til a\u030apenhet omkring ogsa\u030a vanskelige sp\u00f8rsma\u030al som gjaldt konkrete sp\u00f8rsma\u030al om Difis rolle. Ingelin Killengreen ga da ogsa\u030a avslutningsvis uttrykk for at hun hadde opplevd debatten som viktig bidrag til den evalueringsrunden som na\u030a er i gang, og \u00f8nsket flere innspill i tiden fremover fra etatene\/deltagerne.<\/p>\n
Ett av fyrta\u030arnene i digitaliseringen av offentlig sektor \u2013 og en av felleskomponentene i den nasjonale infrastruktur\u2013 er Altinn. Alltinn har spilt en viktig rolle i effektiviseringen av offentlig sektor til na\u030a (se Lars Peder Brekks presentasjon). Flere mente at Altinn kunne spille en enda st\u00f8rre rolle i forhold til nye tjenester til innbyggerne, og f.eks. som digital postkasse. Argumentene her gikk ba\u030ade pa\u030a betydningen av \u00abavkastning pa\u030a innsatt kapital\u00bb, altsa\u030a a\u030a kapitalisere pa\u030a den investering som allerede er gjort; andre argumenter ga\u030ar pa\u030a i hvilken grad Altinn – na\u030a og i fremtiden – er egnet som portal for nye tjenester og nye tjenesteeiere.<\/p>\n
Dette er en s\u00e6rdeles viktig debatt som vi vet har ligget der i lang tid, og det er sv\u00e6rt bra at det kommer opp i en slik form og na\u030a. Et motargument er \u00aba\u030a unnga\u030a omkamper\u00bb, men samtidig er dette et sa\u030a viktig og sentralt sp\u00f8rsma\u030al at det fortjener en grundig gjennomgang, gjerne i forbindelse med evalueringen av Difi. Det fremkom i debatten at mange etater mener at Altinn ikke fungerer optimalt, og at problemet like gjerne kan v\u00e6re organiseringen og styringen av Altinn (det er problematisert at store tjenesteeiere som Skatt blir for dominerende i styringen), som teknologien. Referenten vil her vise til den strategirapport som ble utarbeidet for ca. ett a\u030ar siden i regi av Finansdepartementet (og som ble gjenstand for et m\u00f8te i Samhandlingsarenaen, se tidligere Samhandlingsarena-m\u00f8ter i den lenken som Terje Grimstad har i sin presentasjon).<\/p>\n
Avslutningsvis ble det pekt pa\u030a fra flere behovet for a\u030a ha l\u00e6rings- og kunnskapsarenaer for dr\u00f8fting av slike sp\u00f8rsma\u030al \u2013 slik man har i privat sektor (bransjevis og mellom bransjer). Dette behovet er enna\u030a viktigere i offentlig sektor pa\u030a grunn av den kompleksitet \u00abbransjen offentlig sektor har, men ikke minst hvilken betydning den har fornorsk \u00f8konomi og velferdssamfunnet.
\nKanskje har tiden til na\u030a v\u00e6rt preget av at den enkelte etats rasjonalitet har f\u00f8rt til fellesskapets irrasjonalitet?? Og at tiden na\u030a er kommet til Tenk helhet!<\/p>\nVelkommen til neste Samhandlingsarena!
\nArild Haraldsen Oslo 13.2 2014<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hvordan f\u00e5 fart p\u00e5 digitaliseringen av Norge? Som en innledning til m\u00f8tet ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5let om tittelen kunne antyde at det ikke er fart p\u00e5 digitaliseringen? eller om den farten som er er i riktig retning? Det ble gitt … Continue reading
- Statssekret\u00e6r Paul Chaffey – Kommunal og Moderniseringsdepartementet<\/a><\/li>\n