<\/p>\n
Presentasjoner er linket inn i programmet under.<\/p>\n
<\/p>\n
Norge st\u00e5r ovenfor en ny \u00f8konomisk virkelighet. Eldreb\u00f8lgen og lavere oljeinntekter vil kreve en st\u00f8rre endring av b\u00e5de n\u00e6ringsliv, men ikke minst offentlig sektor. Men kriseforst\u00e5elsen er svak \u2013 delvis basert p\u00e5 mangel p\u00e5 kunnskap, men ogs\u00e5 mangel p\u00e5 forst\u00e5else av sammenhengen mellom offentlig og privat sektors betydning for den samlende verdiskapning. <\/p>\n
Regjeringen har nylig lagt frem sitt forslag til statsbudsjett som fokuserer p\u00e5 iverksetting av en avbyr\u00e5kratiserings- og effektiviseringsreform som vil sette st\u00f8rre krav til offentlig sektor om \u00abmer tjenester til mindre kostnad\u00bb. Samtidig er kostnadsveksten i offentlig sektor \u00f8kt mer enn tilsvarende i privat sektor de senere \u00e5r. Dette statsbudsjettet er ikke noe unntak. Tid for omstilling er n\u00e5, og IKT vil v\u00e6re et vesentlig virkemiddel i den prosessen..<\/p>\n
P\u00e5 dette seminaret vil vi f\u00e5 presentert og diskutert ulike scenarier for en fremtidig offentlig sektor basert p\u00e5 en endret \u00f8konomisk virkelighet. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l vil v\u00e6re:<\/p>\n
Regjeringen har satt i gang et program for digitalisering av offentlig sektor. \u00abForenkling\u00bb er budskapet, og \u00abfange tidstyver\u00bb er ett av virkemidlene. Men er dette grunnleggende nok? Og tar det hensyn til de utfordringene Norge som samfunn st\u00e5r ovenfor i \u00e5rene fremover, og hvor effektivisering av offentlig sektor er helt sentral for den \u00f8konomiske vekst og for v\u00e5r velferd?<\/p>\n
I f\u00f8lge Perspektivmeldingen fra Regjeringen, SSB og andre rapporter, er norsk \u00f8konomi i ferd med \u00e5 endres: Fra h\u00f8ye oljeinntekter og lave kostnader ved importerte forbruksartikler, vil norsk \u00f8konomi m\u00e5tte tilpasse seg lavere oljeinntekter og h\u00f8yere priser p\u00e5 forbruksartikler. I tillegg har produktivitetsveksten flatet ut de siste 5 \u00e5rene, innovasjonstakten har g\u00e5tt ned, og en aldrende befolkning inneb\u00e6rer at kravet til kvalitet og omfang av velferdstjenestene \u00f8ker, samtidig som produktiv arbeidskraft blir relativt sett mindre. <\/p>\n
Dette har stor betydning for offentlig sektor. Sektoren st\u00e5r for en stadig st\u00f8rre andel av brutto nasjonalprodukt, samtidig som produktivitetsveksten er langt lavere enn i privat sektor. Den samlede offentlige gjeld (pensjonsforpliktelser) er st\u00f8rre enn oljefondet; kommunesektoren har de siste 6 \u00e5rene g\u00e5tt med et underskudd p\u00e5 i gjennomsnitt over 5 %; de totale offentlige utgiftene utgj\u00f8r i dag ca. kr 260 000 pr. innbygger. Det er i dag ca. 11 % av den totale arbeidskraft her i landet som produserer helse og omsorgstjenester; i 2060 vil behovet v\u00e6re 40 %. <\/p>\n
Offentlig sektor som kostnadsfaktor, men ogs\u00e5 som driver i en omlegging av norsk \u00f8konomi, er derfor viktig. Og da er det kanskje viktigere med langsiktige og overordnede grep for Regjeringen i sin \u00abdigitalisering\u00bb av offentlig sektor. Grunnleggende politiske sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor hvorfor en skal digitalisere: For \u00e5 kutte kostnader, eller gj\u00f8re offentlig sektor til en drivkraft for ny \u00f8konomi i samarbeid med privat sektor? Et eksempel: Det offentlige bruker i dag 400 milliarder i offentlige innkj\u00f8p; det utgj\u00f8r halvparten av de offentlige budsjetter (80 000 pr. innbygger), eller ca 15 % av brutto nasjonalprodukt her i landet. Allikevel mener mange at en har en innkj\u00f8psordning som hindrer innovasjon i samspill med leverand\u00f8rene. Et annet eksempel er mangelen p\u00e5 samordning og deling av informasjon \u2013 her vil en aktiv samordningspolitikk spare offentlig sektor for milliarder, samtidig som det gi innbyggere og n\u00e6ringsliv bedre og mer relevante tjenester. <\/p>\n
Statsr\u00e5d Jan Tore Sanner<\/strong> har klart sagt at staten ikke vil lage \u00aben overordnet generalplan\u00bb for IKT. Sektorprinsippet og ministerstyre skal gjelde. Men det en kan skape er et felles m\u00e5lbilde<\/strong> for samtlige etater og forvaltningsniv\u00e5er hvor utgangspunktet er nettopp de \u00f8kte krav og forventninger til offentlig sektor som f\u00f8lger av endringer i \u00f8konomien i \u00e5rene fremover: samordnede tjenester p\u00e5 tvers av sektorer, \u00f8kt brukermedvirkning i utviklingen av slike tjenester, registersamordning, felles informasjonsforvaltning, st\u00f8rre grad av samspill med privat sektor for \u00e5 drive frem innovative l\u00f8sninger, etc. <\/p>\nPROGRAM — M\u00f8teleder Frode Ettesvoll, More AS<\/h1>\n