![\"Det](\"https:\/\/www.semicolon.no\/wp-content\/uploads\/2013\/04\/Semicolon-Altinn-Seminar-nummer7.jpg\")
<\/a>Debattgrunnlaget var NHDs nye strategi for Altinn som finnes her: Altinns nye strategi<\/a>, samt de innspill som var kommet fra innlederne.<\/p>\n M\u00f8tet ble streamet og tatt opp av Kunnskap kryssar grenser.<\/p>\n Strategien som sa\u030adan har i utgangspunktet et kortsiktig perspektiv: Altinn skal gj\u00f8res mer robust og stabil; nye tjenester i Altinn skal vente til en har oppna\u030add dette; utviklings- og testprosedyrer skal bli bedre; ny tjeneste-eiere som kommunene ma\u030a vente til en samordning i kommunesektoren er oppna\u030add; nye tjenestebehov ma\u030a identifiseres og konkretiseres, og beslutning om nye tjenester ma\u030a vurderes og besluttes av Regjeringen; etater som har identifiserte og n\u00f8dvendige behov som pa\u030a kort sikt ikke dekkes av Altinn, kan dekkes ved egenutvikling eller ved l\u00f8sninger i markedet.<\/p>\n Det er et faktum at Altinn hadde store problemer i 2011 og 2012. Men en rapport fra bl.a. Gemini har konkludert med at \u00abAltinn er bygget pa\u030a en moderne og god teknologi som kan skaleres til de krav som stilles og utvides til a\u030a tilfredsstille nye behov. Altinn vil derfor kunne dekke identifiserte behov dersom anbefalte tiltak blir gjennomf\u00f8rt\u00bb. Rapportens side 17.<\/p>\n Dette, sammen med det forhold at tilgangen til Altinn i va\u030ares i forbindelse med selvangivelsen har fungert rimelig tilfredsstillende, har f\u00f8rt til at NHD og strategigruppen har konkludert med at Altinns tekniske kapasitet er funnet tilfredsstillende.<\/p>\n I debatten var det ingen som bestred dette, ei heller at videre arbeid med a\u030a sikre stabilitet og robusthet ma\u030atte f\u00f8re til utsettelse av nye tjenester og nye tjeneste-eiere. Tvert om kan dette gi grunnlag og tid til a\u030a dr\u00f8fte mer fremtidige problemstillinger. Altinn er derfor ogsa\u030a fremhevet i strateginotatet som et sentralt element i Regjeringens digitaliseringsprogram. Men for at Altinn skal kunne bli en \u00abmotor\u00bb og ingen \u00abbremsekloss\u00bb videre er avhengig av at en l\u00f8ser en rekke problemer:<\/p>\n Det ma\u030a klarere defineres hva Altinn er og hvilken rolle det skal spille i digitaliseringsprogram. Det ble fra flere av deltagerne presisert at ikke alt skal ma\u030atte ga\u030a gjennom Altinn. Altin er \u2013 og skal v\u00e6re \u2013 en viktig felleskomponent i den digitale infrastruktur som bygges, og hvor andre og viktige komponenter er ID-porten, Folkeregisteret, Enhetsregisteret, metadata\/grunndata, etc. Altinn ma\u030a sees som en komponent som skal samspille med i \u00f8vrige elementer<\/em>.<\/p>\n Dette synes det a\u030a v\u00e6re enighet om. Men hva dette konkret betyr, ma\u030a v\u00e6re grunnlag for en omfattende diskusjon og utredning. Det ble sagt at Regjeringens dokumenter na\u030ar det gjelder hva en vil med digitaliseringen, i de senere a\u030ar er blitt mer og mer konkret. Men disse dokumentene kan ikke \u2013 og har sikkert ikke til hensikt\u2013 a\u030a beskrive dette pa\u030a en ma\u030ate som lar seg operasjonalisere og gjennomf\u00f8re. Dette ma\u030a derfor v\u00e6re en oppgave for involverte etatene selv \u2013 pa\u030a strategisk og operativt niva\u030a, og med utgangspunkt i Regjeringens dokumenter. Samtidig ma\u030a dette fanges inn i en \u00abforretningsmodell\u00bb som ogsa\u030a er annonsert i strategiplanen fra NHD. Det er da grunn til a\u030a minne om at forretningsmodell\u00bb betyr i faglitteraturen hvordan en skal organisere og distribuere tjenestene som gir en verdi for \u00abkundene\u00bb, samtidig som den gir effektivitet i produksjonen av tjenestene. Mange sa\u030a frem til en slik forretningsplan.<\/p>\n Dette setter krav til styringsform og \u2013struktur \u2013 ikke bare i tilknytning til Altinn, men generelt i offentlig sektor. Altinn har allerede i dag en styringsform som er problematisk i forhold til at det finnes en stor tjeneste-eiere og mange sma\u030a. I fremtiden vil dette bli ytterligere komplisert ved at det kommer inn flere tjeneste-eiere med til dels sprikende behov og prioriteringer. NHD-rapporten sier om dette: \u00abAltinn har en styringsmodell som fremsta\u030ar som tungvint og (at) beslutninger tar lang tid og involverer mange \u201dparter\u201d. For fremtiden ma\u030a det etableres en styringsstruktur der involvering ikke blir en hemsko for a\u030a kunne ta de riktige beslutningene til rett tid….Etter arbeidsgruppens vurdering er det n\u00f8dvendig a\u030a etablere en ny styringsstruktur som gir en sterkere grad av kontroll over Altinns prim\u00e6re oppgave, som er a\u030a effektivt utvikle og drifte tjenester for tjenesteeierne.\u00bb (side 17). Det er altsa\u030a pekt pa\u030a at eksisterende styringsstruktur kanskje er den alvorligste hemsko for videreutviklingen av Altinn (altsa\u030a ikke det tekniske), og foresla\u030ar med dette en endring. Men ogsa\u030a dette ma\u030a operasjonaliseres. Na\u030ar det blir flere tjeneste-eiere med ulike tjenestebehov, ma\u030a derfor ogsa\u030a strategien for styringsstrukturen v\u00e6re lagt opp med n\u00f8dvendig fleksibilitet \u2013 ikke e\u0300n styringsstruktur som passer for alle tjenestebehov og eiere. Det ma\u030a ogsa\u030a v\u00e6re en fleksibilitet knyttet til fremvekst av ny teknologi sa\u030a som sosiale medier og nettskyl\u00f8sninger.<\/p>\n Det ble i denne sammenheng pekt pa\u030a det samarbeidsforum mellom etatslederne som har eksistert i noen a\u030ar, og som na\u030a er formalisert i form av et mandat fra Regjeringen, og hvor ogsa\u030a kommunesektoren na\u030a er kommet inn gjennom KommIT, nemlig SKATE. Det ble etterlyst flere samhandlingstjenester i Altinn; det var faktisk noe av forutsetningen for etableringen og bevilgningen fra NHD i sin tid. Men forel\u00f8pig har det kommet kun en tjeneste pa\u030a dette: behandling av konkursbo. Da samhandlende tjenester er de mest sentrale for brukerne \u2013 og de som gir offentlig sektor mest gevinst \u2013 er det helt sentralt at dette snart kommer i gang. At dette dreier seg mer om enn tekniske l\u00f8sninger og samordningstiltak mellom etatene, ga\u030ar klart frem na\u030ar det er \u00f8nskelig for brukerne a\u030a fa\u030a tilgang til all informasjon om et livsl\u00f8p (fra f\u00f8dsel til d\u00f8d), sa\u030akalt livssyklus-tjenester i motsetning til enkeltsta\u030aende tjenester produsert av den enkelte etat.<\/p>\n De ble pa\u030apekt at dette peker pa\u030a to helt sentrale elementer:<\/p>\n (I parentes bemerket gjorde Avdeling for forvaltningsinformatikk gjennom eForvaltnings-prosjektet i 2012 en unders\u00f8kelse med blant intervjuer av representanter for stat og kommune. Her fremkommer det kommunene \u00f8nsket mer samarbeid med kommunene, mens statlige etater ikke ga uttrykk for det samme. Unders\u00f8kelser fra IKT-Norge sier ogsa\u030a at kommunene er mer enn beredt til a\u030a la seg \u00abstyre\u00bb – eller kanskje mer presist \u00absamarbeide med\u00bb staten, se presentasjonen fra Per Morten Hoff, IKT Norge. Altinn og SKATE har derfor her store utfordringer for a\u030a bygge bro over disse ulike forventningene).<\/p>\n Det ble pekt pa\u030a fra representanten fra Evry at det i privat sektor finnes flere eksempler pa\u030a IKT- l\u00f8sninger som ha\u030andterer ulike tjenestebehov fra flere akt\u00f8rer i en samlet portef\u00f8lje. Offentlig sektor kan kanskje ha noe a\u030a l\u00e6re av privat sektor her? Til sist ble det pekt pa\u030a behovet for a\u030a trekke inn forskningen (f\u00f8lgeforskning) av denne type prosjekter for a\u030a kunne fremvise faglig og metodisk l\u00e6ring som kan nyttes og nyttiggj\u00f8res senere, slik ba\u030ade eForvaltningsprosjektet og Semicolon I og II har bidratt med.<\/p>\n Arild Haraldsen<\/em> OPPSUMMERING AV DEBATTEN I M\u00d8TE SAMHANDLINGSARENA 18. april 2013 M\u00f8tet fant sted i Difis kurslokaler. Det var 94 pa\u030ameldte deltagere; 74 var registrert til stede. M\u00f8tet ble innledet med 6 presentasjoner som er vedlagt. Paneldebatten besto av innlederne, samt Jon … Continue reading M\u00f8tet ble streamet<\/h2>\n
Den nye strategien<\/h2>\n
Den fremtidige strategi<\/h2>\n
Styringsutfordringer<\/h2>\n
\nDet er derfor foresla\u030att en endret styringsstruktur (side 18):<\/p>\n\n
\nOgsa\u030a her trengs det en gjennomgang og operasjonalisering.<\/p>\nSamhandlingstjenester i Altinn<\/h2>\n
\n
\ninnbyggerne<\/li>\n<\/ul>\nAltinn og l\u00f8sninger i markedet<\/h2>\n
\nAltinn er det ogsa\u030a blitt a\u030apnet opp for at etater som pa\u030a kort sikt \u00f8nsker tjenester som Altinn pt. Ikke kan levere, har en opsjon for a\u030a utvikle de selv eller kj\u00f8pe l\u00f8sninger pa\u030a markedet. Dette er gjort for ikke a\u030a miste momentum i utvikling og bruk av tjenester og dermed redusere avhengighetsforholdet til Altinn. Men det ble ogsa\u030a pekt pa\u030a at dette vil f\u00f8re til en stimulerende konkurranse som kan virke drivende for utviklingen i Altinn, samt at det lettere a\u030apner opp for at behovsdefinering og kravspesifisering kan bli mer a\u030apen \u2013 ogsa\u030a for det private markedet.<\/p>\n
\n18.4 2013<\/p>\n
\nPresentasjoner<\/h1>\n
\n
Innledning til paneldebatt<\/h2>\n
\n