Altinns forslag til ny strategi

Altinns forslag til ny strategi

11. Samhandlingsarena

Presentasjonene vil bli linket fra programmet

Bakgrunn:

Altinn/Brønnøysundregistrene har nylig lagt frem et forslag til ny strategi. Strategien er ambisiøs. Både ved at den utvider målgruppen til å omfatte kommunesektoren, påtar seg en større rolle som pådriver for digitaliseringen i offentlig sektor, og ved i større grad å åpne plattformen for private IKT- leverandører. I tillegg vil finansieringen av moderniseringen av plattformen være betydelig.

Næringsdepartementet har nå sendt forslaget ut til høring med svarfrist 11. mars 2016.
NorStella inviterer nå alle høringsinstanser (og andre) til et åpent møte hvor en på faglig grunnlag kan drøfte forslaget, og hvilke konsekvenser det vil ha for digitaliseringen av offentlig sektor, Ikke minst for andre etaters strategier, og for private leverandørers samarbeid med Altinn og deres tjenesteeiere.

Møtet vil finne sted hos Statistisk Sentralbyrå i Akersv 26 fredag 5. februar 0900 – 1300. Enkel lunsj serveres.

Møtet blir moderert av Arild Haraldsen

Problemstilling:

Vi har strukturert problemstillingene ved hjelp av de tre begrepene Rolle, Strategi og Forretningsmodell:

Rolle:

beskriver hvilken rolle Altinn skal ha i forhold til både andre etater, og i forhold til private IKT- leverandører.

  •  Bør Altinn kun være register- og informasjonsforvalter, samt som transportstruktur for den offentlige infrastruktur?
  • Skal Altinn innta rollen som sentral aktør for registerhåndtering, informasjonsforvaltning og semantikk for hele den offentlige sektor?
  • Skal Altinn være hele offentlig sektors samhandlingsplattform?
  • Hvilket ambisjonsnivå bør Altinn legge seg på med hensyn til fremtidige behov hos brukerne og
    forvaltningen?
  • Hvordan bør forvaltningen av Altinn innrettes overfor andre offentlige virksomheter slik at det sikres et godt skille mellom Brønnøysundregistrenes roller som forvalter av Altinn-løsningen,
    konsulent ved tjenesteproduksjon og leverandør av IKT-tjenester?
  • Hvordan skal profileringen av merkevaren Altinn utvikles videre? Bør Altinn være et synlig
    merkenavn for sluttbrukerne (privatpersoner og virksomheter) eller være “transparent” og integrert i de offentlige virksomhetenes egne løsninger?

Strategi:

er noe som sier hvilken posisjon en skal ha til “konkurrenter”. I denne sammenheng spesielt forholdet til øvrige felleskomponenter, og i forholdet til private leverandører.

  • Hvordan kan Altinn på en best mulig måte samvirke med andre nasjonale felleskomponenter og IKT-systemer?
  • Altinn er en av flere felleskomponenter. Skal disse ha et felles regime eller fortsatt driftes og utvikles hver for seg? Hvis sentralisert, er det da Altinn, Difi eller SKATE som skal være samordningsinstans?
  • Hvordan skal en unngå parallelle investeringer av infrastruktur og tjenester i det offentlige?
  • Hvordan kan Altinn best mulig stimulere til utvikling og innovasjon sammen med IKT- næringen som en åpen plattform?
  • Hva må til for å tilrettelegge Altinn slik at små og store aktører i IKT-leverandørindustrien skal kunne utvikle egne løsninger for offentlig sektor som bygger på, eller integreres mot, Altinn?
  • Hvilke tjenester skal Altinn selv ha enerett på og utvikle, og hvilke tjenester skal utvikles i det åpne leverandørmarkedet?
  • Hvilken rolle og ambisjon skal Altinn ha som partner for innovasjon i næringslivet?
  • Hvordan kan en eventuell rolle avgrenses slik at den ikke konkurrerer med private utviklere av IKT-løsninger?

Forretningsmodell:

sier noe om hvilken verdi en skal skape for sine kunder.

  • På hvilken måte kan kommunene involveres i Altinns styringsstruktur?
  • Hvilke prioriteringer bør forvaltningen gjøre ved innlemmelse av ny funksjonalitet og nye
    tjenesteeiere eller tjenester?
  • Tendensen går i retning fra skjema til temabaserte tjenester. Hvilket forhold og rolle skal
    dagens tjenesteeiere ha i en slik utvikling?
  • Bør Altinn også være en aktør for det private næringsliv?? Bør Altinn være en konkurrent
    nasjonalt og internasjonalt for private leverandører?
  • Hvilke behov for tjenesteutvikling skal ivaretas og for hvem, i den kommende 5 – års
    perioden?
  • Bør kommunesektoren være en målgruppe for Altinn? I så fall på hvilke områder?

Agenda

Tid Tema
0900 – 0910 Åpning og velkommen ved Terje Grimstad, Semicolon og Jon Arve Risan, NorStella
0910 – 0920 Kortversjonen av strategien ved Cath Holten, Altinn
0930 – 1015 Strategisk tema 1: Rolle
1015 – 1030 Pause
1030 – 1115 Strategisk tema 2: Strategi
1115 – 1200 Lunsj
1230 – 1245 Strategisk tema 3: Forretningsmodell
1245 – 1300 Oppsummering og avslutning

I panelene sitter deltagere fra offentlig sektor, tjenesteeiere, interesseorganisasjonene og privat næringsliv.


Dette arrangementet har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom NorStella og Semicolon ngo med støtte fra Norsk Forskningsråd:

Posted in Aktiviteter, Møter, Nyheter, Samhandlingsarena | Comments Off on Altinns forslag til ny strategi

Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?

9. MØTE I SAMHANDLINGSARENA – SEMICOLON II


Oppsummering og presentasjon fra møtet.


Møt: Paul Chaffey, Ingelin Killengren, Lars Peder Brekk og Hans Christian Holte

Semicolon inviterer til ny Samhandlingsarena

Møtet vil finne sted 13. Februar hos Kommunenes Sentralforbund, Møtesenteret Haakon VIIs gate 9, Oslo.

Vis større kart
(Inngangen er i Ruseløkkveien, tvers overfor Nasjonaltheatret stasjon) Møtet vil finne sted i Auditorium Lindesnes

I en kronikk i Computerworld 25. Oktober 2013 sier Vivi Lassen, konstituert direktør i Difi, og Tone Bringedal, avdelingsdirektør for digital forvaltning i Difi følgende:

«Sterkere virkemiddel må settes inn både i linjestyringen i sektorene, og i styringen på tvers som skal gi koordinering og helhet.
Styring i linja skal sikre at offentlige virksomheter utnytter digitalisering. Digitalisering og IKT-utvikling har bare livets rett dersom det bidrar til en virksomhetsutvikling mot billigere og bedre oppgaveløsning….
Nødvendig samordning og helhet er også avgjørende for å utløse gevinstene. Uten styring på tvers vil det lett gjøres dobbeltarbeid, etableres overlappende funksjonalitet, og de digitale tjenestene vil fremstå som lite koordinert og helhetlig for brukerne.»

Både mål og strategier for digitaliseringen har vært på plass lenge. Likevel er det en klar erkjennelse av at dette går for sakte. Gjennomføringskraften må økes sier konstituert direktør i Difi Vivi Lassen i en kronikk i Computerworld. Statssekretær Paul Chaffey sier at det er ikke mangel på planer og utredninger, skap og skuffer er fulle, men det skorter på gjennomføring. Vi spør: hvem har og tar ansvaret, hvem har makt og innflytelse?

I og med at vi har fått ny regjering som legger samordningen av IKT-politikken til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, har man nå mye større muligheter til å få politisk oppmerksomhet og gjennomslag for høyere tempo i digitaliseringen.

Men for å oppnå dette må en se på hvorfor dette beveger seg så sakte.

Riksrevisjonen har ved flere anledninger kritisert at man ikke har nådd sine mål på dette området, men angir også noen årsaker. Difi på sin side har i flere rapporter pekt på at digitaliseringen går for sakte, og angitt flere årsaker til dette. Dette gjelder ikke bare digitaliseringen i den enkelte sektor, men også samhandling på tvers av sektorer, gjenbruk av registerdata på tvers av etater og forvaltningsnivåer, etc. Difi har nettopp nå også dokumentert at informasjonsforvaltningen er for dårlig; i og med at offentlig forvaltning er en viktig produsent av informasjon som anvendes av også privat næringsliv og andre, er dårlig informasjonsforvaltning et alvorlig problem.

Det gis nå flere politiske signaler om at “dette skal bli bedre”:

  • Samordning på tvers av departementer i forhold til samhandlingstjenester, bevilgninger og tildelingsbrev er et av temaene i regjeringserklæringen.
  • Statsråd Jan Tore Sanner har klart gitt uttrykk for at samordningen på etatsledernivå må bli bedre gjennom økt handlingsfrihet for etatsledere, at lederrollen måles ut i fra hva de får til på samordning, at forståelse for IKT som virkemiddel skal være et sentralt kriterium for lederansettelser, etc.
  • Samtidig får nå Difi en gjennomgang av sin rolle som pådriver i dette arbeidet forut for ansettelse av ny permanent IKT-direktør.

Program

Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS

  • Innledning om Semicolon-prosjektet v/prosjektleder Terje Grimstad, Karde
  • Hva er Regjeringens intensjoner med økt vekt på digitalisering av det offentlige Norge v/statssekretær Paul Chaffey
  • Kravet til gjennomføringskraft og konsekvenser for Difi? v/konstituert Difi-direktør Ingelin Killengren
  • Brønnøysundregistrenes rolle i den elektroniske samhandlingen v/adm. dir. Lars Peder Brekk
  • Kravene til digitalisering sett fra Skattedirektoratet v/Skattedirektør Hans Christian Holte

Lunsj kl 12 – 12.30

12.30 – 14.00 Paneldebatt
Fasilitator: Arild Haraldsen, NorStella

Om arrangørene:

Semicolon II er et forskningsprosjekt delvis finansiert av Forskningsrådet. Formålet er å belyse de utfordringer som offentlig sektor har i forhold til elektronisk samhandling, og å bidra til å overkomme de hindringer en ser, se www.semicolon.no. Et viktig aspekt ved prosjektet er å samle tverrfaglige og tverrsektorielle miljøer i en felles møtearena. Prosjektet ledes av Terje Grimstad, Karde.

NorStella er en uavhengig stiftelse som arbeider for elektronisk samhandling ved bruk av åpne, internasjonale standarder, se www.norstella.no

For påmelding gå til: Norstella sin informasjonsside om møtet.

Posted in Møter, Nyheter, Samhandlingsarena | Comments Off on Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?

Semicolon Brønnøysund samling

Semicolon arrangerer sin årlige samling i Brønnøysund 21 og 22 August 2013.

I år har vi fått mange ledende personer innen offentlig forvaltning til å fortelle om hvordan de forskjellige lokomotivene kan ta føring i videreutviklingen av offentlig sektor. Det kommer kjente foredragsholdere både fra Stat og Kommune.

Det er mer enn 50 personer påmeldt til seminaret.

Det vil også bli orientert om forskjellige pågående aktiviteter i Semicolon, som kanskje kan bidra til å gjøre offentlig sektor mer effektiv.

Vi har følgende program for samlingen.

Onsdag 21.8.2013

Litt om Semicolon, men mest om IKT-politikk og etatenes rolle for videreutviklingen av den digitale offentlige forvaltningen, både stat og kommune.

10.00-10.30 Ankomst Hildurs, kaffe, forfriskninger
10.30-11.00 Status Semicolon II.

Hovedaktiviteter i 2013

Terje Grimstad, Karde
11.30-12.15 Caset Gevinstrealisering i Altinn

Leif Skiftenes Flak, UiA og Hans Solli-Sæther, BI
12.15-13.15 Lunsj
13.15-14.15 Er statens ikt-utvikling på tross av eller på grunn av serien med ikt-planer?

15 min til spørsmål og diskusjon

Arild Haraldsen
14.15-14.30 Kaffe, mingling og beinstrekk
14.30-15.00 Helsedirektoratet som lokomotiv i digitaliseringen av helse-Norge.

5 min til spørsmål

Kirsten Petersen, Helsedirektoratet
15.00-15.30 Skatt som kravstiller for Altinn og en førende aktør i forhold til utviklingen og videreutviklingen av Altinn

5 min til spørsmål

Arne Thorstensen, Skattedirektoratet
15.30-16.00 DIFI som lokomotiv i digitaliseringen av offentlig sektor

5 min til spørsmål

Kristian Bergem, DIFI
16.00-16.15 Kaffe, mingling og beinstrekk
16.15-16.45 BR som lokomotiv i utvikling av infrastrukturkomponenter for digital samhandling?
Motivasjon og veien videre? Dette kan knyttes opp mot ny strategi for Altinn og SERES..

5 min til spørsmål

Kjersti Lauritzen, Brønnøysundregistrene
16.45-17.15 KommIT som lokomotiv i digitaliseringen av kommune-Norge

5 min til spørsmål

Kirsti Kierulf, Kommit

Torsdag 22.8.2013

Mest om Semicolon caser og arbeid i etatene

09.00-10.00 Utfordringer ved informasjonsforvaltning og bruk av SERES i Skatteetaten
Geir Myrind, Skattedirektoratet
10.00-10.15 Kaffe, mingling og beinstrekk
10.15-10.45 Case: Åpne data i Helsedirektoratet
Jim Yang, Helsedirektoratet
10.45-11.30 Case Skatt: Lenkede lukkede data og lenkede åpne data i tilknytning til aksjonærregisteret i Skatteetaten
Erlend Øverby, Karde
11.30-12.00 Satsing på innovasjon i Asker kommune
Geir Graff, Asker kommune
12.00-13.00 Lunsj
13.00-14.00 Case DIFI: Opplegg for informasjonsutveksling mellom offentlige etater
Per Myrseth, DNV-KEMA
14.00-14.10 Case Skatt: Kort status Harmonisering av regelverk knyttet til EDAG
Erlend Øverby, Karde
14.10-14.30 Inntrykk fra SemTech 2013 i San Fransisco hvor Semicolon hadde foredrag
Per Myrseth, DNV-KEMA
14.30-14.45 Kaffe, mingling og beinstrekk
14.45-15.30 Case BR: Klient for forvaltning av begreper
Erlend Øverby, Karde
15.30-15.45 Semicolon bok
Terje Grimstad, Karde
15.45-16.00 Hva gjør vi etter Semicolon II og avslutning dag 2
Terje Grimstad, Karde
16.00 Møtet slutt og avreise til flyplassen for dem skal dit
Posted in Møter, Nyheter | Comments Off on Semicolon Brønnøysund samling

Møte nr. 7 – Drøfting av Altinns nye strategi

OPPSUMMERING AV DEBATTEN I MØTE SAMHANDLINGSARENA 18. april 2013

Møtet fant sted i Difis kurslokaler.
Det var 94 påmeldte deltagere; 74 var registrert til stede.

Møtet ble innledet med 6 presentasjoner som er vedlagt.

Paneldebatten besto av innlederne, samt Jon Arve Risan, Statens Pensjonskasse. (Shahzad Rana, representerte IKT Norge i debatten).

Det er 4 personer ved et bord, foran et lerret som viser en agenda. Møteleder står til høyre.
Paneldebatt under samhandlingsarena møtet

Debattgrunnlaget var NHDs nye strategi for Altinn som finnes her: Altinns nye strategi, samt de innspill som var kommet fra innlederne.

Møtet ble streamet

Møtet ble streamet og tatt opp av Kunnskap kryssar grenser. Opptak av seansen kan sees her.

Den nye strategien

Strategien som sådan har i utgangspunktet et kortsiktig perspektiv: Altinn skal gjøres mer robust og stabil; nye tjenester i Altinn skal vente til en har oppnådd dette; utviklings- og testprosedyrer skal bli bedre; ny tjeneste-eiere som kommunene må vente til en samordning i kommunesektoren er oppnådd; nye tjenestebehov må identifiseres og konkretiseres, og beslutning om nye tjenester må vurderes og besluttes av Regjeringen; etater som har identifiserte og nødvendige behov som på kort sikt ikke dekkes av Altinn, kan dekkes ved egenutvikling eller ved løsninger i markedet.

Det er et faktum at Altinn hadde store problemer i 2011 og 2012. Men en rapport fra bl.a. Gemini har konkludert med at «Altinn er bygget på en moderne og god teknologi som kan skaleres til de krav som stilles og utvides til å tilfredsstille nye behov. Altinn vil derfor kunne dekke identifiserte behov dersom anbefalte tiltak blir gjennomført». Rapportens side 17.

Dette, sammen med det forhold at tilgangen til Altinn i våres i forbindelse med selvangivelsen har fungert rimelig tilfredsstillende, har ført til at NHD og strategigruppen har konkludert med at Altinns tekniske kapasitet er funnet tilfredsstillende.

I debatten var det ingen som bestred dette, ei heller at videre arbeid med å sikre stabilitet og robusthet måtte føre til utsettelse av nye tjenester og nye tjeneste-eiere. Tvert om kan dette gi grunnlag og tid til å drøfte mer fremtidige problemstillinger. Altinn er derfor også fremhevet i strateginotatet som et sentralt element i Regjeringens digitaliseringsprogram. Men for at Altinn skal kunne bli en «motor» og ingen «bremsekloss» videre er avhengig av at en løser en rekke problemer:

Den fremtidige strategi

Det må klarere defineres hva Altinn er og hvilken rolle det skal spille i digitaliseringsprogram. Det ble fra flere av deltagerne presisert at ikke alt skal måtte gå gjennom Altinn. Altin er – og skal være – en viktig felleskomponent i den digitale infrastruktur som bygges, og hvor andre og viktige komponenter er ID-porten, Folkeregisteret, Enhetsregisteret, metadata/grunndata, etc. Altinn må sees som en komponent som skal samspille med i øvrige elementer.

Dette synes det å være enighet om. Men hva dette konkret betyr, må være grunnlag for en omfattende diskusjon og utredning. Det ble sagt at Regjeringens dokumenter når det gjelder hva en vil med digitaliseringen, i de senere år er blitt mer og mer konkret. Men disse dokumentene kan ikke – og har sikkert ikke til hensikt– å beskrive dette på en måte som lar seg operasjonalisere og gjennomføre. Dette må derfor være en oppgave for involverte etatene selv – på strategisk og operativt nivå, og med utgangspunkt i Regjeringens dokumenter. Samtidig må dette fanges inn i en «forretningsmodell» som også er annonsert i strategiplanen fra NHD. Det er da grunn til å minne om at forretningsmodell» betyr i faglitteraturen hvordan en skal organisere og distribuere tjenestene som gir en verdi for «kundene», samtidig som den gir effektivitet i produksjonen av tjenestene. Mange så frem til en slik forretningsplan.

Styringsutfordringer

Dette setter krav til styringsform og –struktur – ikke bare i tilknytning til Altinn, men generelt i offentlig sektor. Altinn har allerede i dag en styringsform som er problematisk i forhold til at det finnes en stor tjeneste-eiere og mange små. I fremtiden vil dette bli ytterligere komplisert ved at det kommer inn flere tjeneste-eiere med til dels sprikende behov og prioriteringer. NHD-rapporten sier om dette: «Altinn har en styringsmodell som fremstår som tungvint og (at) beslutninger tar lang tid og involverer mange ”parter”. For fremtiden må det etableres en styringsstruktur der involvering ikke blir en hemsko for å kunne ta de riktige beslutningene til rett tid….Etter arbeidsgruppens vurdering er det nødvendig å etablere en ny styringsstruktur som gir en sterkere grad av kontroll over Altinns primære oppgave, som er å effektivt utvikle og drifte tjenester for tjenesteeierne.» (side 17).
Det er derfor foreslått en endret styringsstruktur (side 18):

  • Det skal være én styringslinje, ikke mange parallelle styringsorganer som tilsynelatende bestemmer de samme tingene
  • Tjenesteeieravtalene må utformes slik at de konkret styrer hva som forventes av begge partene
  • Enkle beslutninger må standardiseres slik at de kan tas raskt
  • Store beslutninger med budsjettkonsekvenser må planlegges med tilstrekkelig tidshorisont
  • Organiseringen må sørge for at majoriteten blir hensyntatt samtidig som minoritetsgruppene også blir hørt
  • Det bør etableres et styringsorgan der sammensetning og innflytelse på beslutninger reflekterer tjenesteeiernes størrelse i Altinn. Store tjenesteeiere, som Skatteetaten, bør ha egne representanter i styringsorganet, mens mindre tjenesteeiere bør organisere seg i én eller flere minoritetsgrupper
  • Det må vurderes nærmere hvordan representantene i organet kan ansvarliggjøres, hvilke fullmakter som skal legges til organets beslutningsevne og hvordan uenigheter skal håndteres.
  • Styringsorganet må ha en grenseflate mot koordinering gjennom Skate, interdepartemental samordningsgruppe og eventuell fremtidig styringsstruktur for felleskomponenter.

Det er altså pekt på at eksisterende styringsstruktur kanskje er den alvorligste hemsko for videreutviklingen av Altinn (altså ikke det tekniske), og foreslår med dette en endring. Men også dette må operasjonaliseres. Når det blir flere tjeneste-eiere med ulike tjenestebehov, må derfor også strategien for styringsstrukturen være lagt opp med nødvendig fleksibilitet – ikke èn styringsstruktur som passer for alle tjenestebehov og eiere. Det må også være en fleksibilitet knyttet til fremvekst av ny teknologi så som sosiale medier og nettskyløsninger.

Det ble i denne sammenheng pekt på det samarbeidsforum mellom etatslederne som har eksistert i noen år, og som nå er formalisert i form av et mandat fra Regjeringen, og hvor også kommunesektoren nå er kommet inn gjennom KommIT, nemlig SKATE.
Også her trengs det en gjennomgang og operasjonalisering.

Samhandlingstjenester i Altinn

Det ble etterlyst flere samhandlingstjenester i Altinn; det var faktisk noe av forutsetningen for etableringen og bevilgningen fra NHD i sin tid. Men foreløpig har det kommet kun en tjeneste på dette: behandling av konkursbo. Da samhandlende tjenester er de mest sentrale for brukerne – og de som gir offentlig sektor mest gevinst – er det helt sentralt at dette snart kommer i gang. At dette dreier seg mer om enn tekniske løsninger og samordningstiltak mellom etatene, går klart frem når det er ønskelig for brukerne å få tilgang til all informasjon om et livsløp (fra fødsel til død), såkalt livssyklus-tjenester i motsetning til enkeltstående tjenester produsert av den enkelte etat.

De ble påpekt at dette peker på to helt sentrale elementer:

  • Livssyklus-tjenester forutsetter harmonisering av lov og regelverk
  • De fleste livssyklustjenestene produseres og i hvert fall leveres av kommunesektoren til
    innbyggerne

(I parentes bemerket gjorde Avdeling for forvaltningsinformatikk gjennom eForvaltnings-prosjektet i 2012 en undersøkelse med blant intervjuer av representanter for stat og kommune. Her fremkommer det kommunene ønsket mer samarbeid med kommunene, mens statlige etater ikke ga uttrykk for det samme. Undersøkelser fra IKT-Norge sier også at kommunene er mer enn beredt til å la seg «styre» – eller kanskje mer presist «samarbeide med» staten, se presentasjonen fra Per Morten Hoff, IKT Norge. Altinn og SKATE har derfor her store utfordringer for å bygge bro over disse ulike forventningene).

Altinn og løsninger i markedet

Det ble pekt på fra representanten fra Evry at det i privat sektor finnes flere eksempler på IKT- løsninger som håndterer ulike tjenestebehov fra flere aktører i en samlet portefølje. Offentlig sektor kan kanskje ha noe å lære av privat sektor her?
Altinn er det også blitt åpnet opp for at etater som på kort sikt ønsker tjenester som Altinn pt. Ikke kan levere, har en opsjon for å utvikle de selv eller kjøpe løsninger på markedet. Dette er gjort for ikke å miste momentum i utvikling og bruk av tjenester og dermed redusere avhengighetsforholdet til Altinn. Men det ble også pekt på at dette vil føre til en stimulerende konkurranse som kan virke drivende for utviklingen i Altinn, samt at det lettere åpner opp for at behovsdefinering og kravspesifisering kan bli mer åpen – også for det private markedet.

Til sist ble det pekt på behovet for å trekke inn forskningen (følgeforskning) av denne type prosjekter for å kunne fremvise faglig og metodisk læring som kan nyttes og nyttiggjøres senere, slik både eForvaltningsprosjektet og Semicolon I og II har bidratt med.

Arild Haraldsen
18.4 2013


Presentasjoner

  1. Semicolon: Innledning møte 7 om Altinn strategi Terje Grimstad
  2. NHD – Altinnstrategi Emma C. Jensen Stenseth
  3. Brønnøysundregistrene – Hvordan skal Brønnøysundregistrene innfri Altinn strategien? Håkon Olderbakk
  4. Difi – Altinns rolle i regjeringens digitaliseringsprogram Hans Christian Holte
  5. Skatteetaten – Altinnstrategi, forventninger til Altinn Karl Olav Wroldsen
  6. KommIT – Kommunene og Altinn, den digitale drømmen vi alle må ha Kirsti Kierulf
  7. IKT-Norge: Altinn – Hva nå? Per-Morten Hoff

Innledning til paneldebatt

  1. Program for møtet og innledning til plenardebatt.
Posted in Møter, Nyheter | Comments Off on Møte nr. 7 – Drøfting av Altinns nye strategi

Møte med Svensk eDelegation

Informasjon om møtet med eDelegationen

Semicolon hadde den 15. og 16. april en todagers workshop med en arbeidsgruppe fra den svenske eDelegationen. eDelegationen arbeider som en pådriver for den elektroniske utviklingen i offentlig sektor i Sverige (http://www.edelegationen.se/). Fra Norge deltok representanter fra Semicolon-prosjektet og ansatte i DIFI, Skattedirektoratet og SSB. Fra Sverige deltok ansatte i Skatteverket, Lantmäteriet, Transportstyrelsen og Bolagsverket.

Bilde fra møte med Svensk eDelegation. Vi ser personer rundt et bord, og en som foreleser ved lerretet
Møte med Sveriges eDelegation

Hensikten med workshopen var å komme fra til et felles målbilde om hva som er nødvendig av funksjonalitet i det kjørende maskineriet i offentlig sektor dersom visjonen om en digital offentlig sektor skal nås på en kostnadseffektiv måte. Visjonene er nedskrevet i de respektive lands digitaliseringsstrategier.

Visjonen er i Norge beskrevet i regjeringens digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» og i Stortingsmelding 23 (2012-2013) «Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping».

Visjonen i Sverige er digitaliseringsstrategien beskrevet i «Med medborgaren i centrum. Regeringens strategi för en digitalt samverkande statsförvaltning». I Sverige hetere den digitale agenden «It i människans tjänst – en digital agenda för Sverige».

Workshopen presenterte utfordringer fra begge land, og var spesielt rettet inn mot håndtering av informasjon.
Vi ble enige om å fortsette samarbeidet og ta utgangpunkt i livssituasjonsprosesser. Slike prosesser kan f.eks være «Nytt barn» med alle berøringspunkter innbyggerne har med offentlig sektor i den anledning. Alt fra graviditetskontroller, helsestasjonsundersøkelser, pappaperm, barnehage osv. Et annet eksempel er å starte ny virksomhet, et tredje eksempel er å hjelpe utlendinger med immigrering.
Slike prosesser setter krav til den underliggende infrastruktur samt at en beskrivelse av slike prosesser vil gjøre det enklere for innbyggerne å forstå hvilke fordeler en digital offentlig sektor kan medføre.

Posted in Aktiviteter, Møter, Nyheter | Comments Off on Møte med Svensk eDelegation