Altinns forslag til ny strategi

Altinns forslag til ny strategi

11. Samhandlingsarena

Presentasjonene vil bli linket fra programmet

Bakgrunn:

Altinn/Brønnøysundregistrene har nylig lagt frem et forslag til ny strategi. Strategien er ambisiøs. Både ved at den utvider målgruppen til å omfatte kommunesektoren, påtar seg en større rolle som pådriver for digitaliseringen i offentlig sektor, og ved i større grad å åpne plattformen for private IKT- leverandører. I tillegg vil finansieringen av moderniseringen av plattformen være betydelig.

Næringsdepartementet har nå sendt forslaget ut til høring med svarfrist 11. mars 2016.
NorStella inviterer nå alle høringsinstanser (og andre) til et åpent møte hvor en på faglig grunnlag kan drøfte forslaget, og hvilke konsekvenser det vil ha for digitaliseringen av offentlig sektor, Ikke minst for andre etaters strategier, og for private leverandørers samarbeid med Altinn og deres tjenesteeiere.

Møtet vil finne sted hos Statistisk Sentralbyrå i Akersv 26 fredag 5. februar 0900 – 1300. Enkel lunsj serveres.

Møtet blir moderert av Arild Haraldsen

Problemstilling:

Vi har strukturert problemstillingene ved hjelp av de tre begrepene Rolle, Strategi og Forretningsmodell:

Rolle:

beskriver hvilken rolle Altinn skal ha i forhold til både andre etater, og i forhold til private IKT- leverandører.

  •  Bør Altinn kun være register- og informasjonsforvalter, samt som transportstruktur for den offentlige infrastruktur?
  • Skal Altinn innta rollen som sentral aktør for registerhåndtering, informasjonsforvaltning og semantikk for hele den offentlige sektor?
  • Skal Altinn være hele offentlig sektors samhandlingsplattform?
  • Hvilket ambisjonsnivå bør Altinn legge seg på med hensyn til fremtidige behov hos brukerne og
    forvaltningen?
  • Hvordan bør forvaltningen av Altinn innrettes overfor andre offentlige virksomheter slik at det sikres et godt skille mellom Brønnøysundregistrenes roller som forvalter av Altinn-løsningen,
    konsulent ved tjenesteproduksjon og leverandør av IKT-tjenester?
  • Hvordan skal profileringen av merkevaren Altinn utvikles videre? Bør Altinn være et synlig
    merkenavn for sluttbrukerne (privatpersoner og virksomheter) eller være “transparent” og integrert i de offentlige virksomhetenes egne løsninger?

Strategi:

er noe som sier hvilken posisjon en skal ha til “konkurrenter”. I denne sammenheng spesielt forholdet til øvrige felleskomponenter, og i forholdet til private leverandører.

  • Hvordan kan Altinn på en best mulig måte samvirke med andre nasjonale felleskomponenter og IKT-systemer?
  • Altinn er en av flere felleskomponenter. Skal disse ha et felles regime eller fortsatt driftes og utvikles hver for seg? Hvis sentralisert, er det da Altinn, Difi eller SKATE som skal være samordningsinstans?
  • Hvordan skal en unngå parallelle investeringer av infrastruktur og tjenester i det offentlige?
  • Hvordan kan Altinn best mulig stimulere til utvikling og innovasjon sammen med IKT- næringen som en åpen plattform?
  • Hva må til for å tilrettelegge Altinn slik at små og store aktører i IKT-leverandørindustrien skal kunne utvikle egne løsninger for offentlig sektor som bygger på, eller integreres mot, Altinn?
  • Hvilke tjenester skal Altinn selv ha enerett på og utvikle, og hvilke tjenester skal utvikles i det åpne leverandørmarkedet?
  • Hvilken rolle og ambisjon skal Altinn ha som partner for innovasjon i næringslivet?
  • Hvordan kan en eventuell rolle avgrenses slik at den ikke konkurrerer med private utviklere av IKT-løsninger?

Forretningsmodell:

sier noe om hvilken verdi en skal skape for sine kunder.

  • På hvilken måte kan kommunene involveres i Altinns styringsstruktur?
  • Hvilke prioriteringer bør forvaltningen gjøre ved innlemmelse av ny funksjonalitet og nye
    tjenesteeiere eller tjenester?
  • Tendensen går i retning fra skjema til temabaserte tjenester. Hvilket forhold og rolle skal
    dagens tjenesteeiere ha i en slik utvikling?
  • Bør Altinn også være en aktør for det private næringsliv?? Bør Altinn være en konkurrent
    nasjonalt og internasjonalt for private leverandører?
  • Hvilke behov for tjenesteutvikling skal ivaretas og for hvem, i den kommende 5 – års
    perioden?
  • Bør kommunesektoren være en målgruppe for Altinn? I så fall på hvilke områder?

Agenda

Tid Tema
0900 – 0910 Åpning og velkommen ved Terje Grimstad, Semicolon og Jon Arve Risan, NorStella
0910 – 0920 Kortversjonen av strategien ved Cath Holten, Altinn
0930 – 1015 Strategisk tema 1: Rolle
1015 – 1030 Pause
1030 – 1115 Strategisk tema 2: Strategi
1115 – 1200 Lunsj
1230 – 1245 Strategisk tema 3: Forretningsmodell
1245 – 1300 Oppsummering og avslutning

I panelene sitter deltagere fra offentlig sektor, tjenesteeiere, interesseorganisasjonene og privat næringsliv.


Dette arrangementet har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom NorStella og Semicolon ngo med støtte fra Norsk Forskningsråd:

Posted in Aktiviteter, Møter, Nyheter, Samhandlingsarena | Comments Off on Altinns forslag til ny strategi

Målbilde offentlig sektor 2025 – Hva må gjøres

10. Samhandlingsarena

MÅLBILDE OFFENTLIG SEKTOR 2025 – HVA MÅ GJØRES?

Samhandlingsarena #10 ble gjennomført 11.Desember 2014 med over 80 påmeldte.

Presentasjoner er linket inn i programmet under.

Norge står ovenfor en ny økonomisk virkelighet. Eldrebølgen og lavere oljeinntekter vil kreve en større endring av både næringsliv, men ikke minst offentlig sektor. Men kriseforståelsen er svak – delvis basert på mangel på kunnskap, men også mangel på forståelse av sammenhengen mellom offentlig og privat sektors betydning for den samlende verdiskapning.

Regjeringen har nylig lagt frem sitt forslag til statsbudsjett som fokuserer på iverksetting av en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som vil sette større krav til offentlig sektor om «mer tjenester til mindre kostnad». Samtidig er kostnadsveksten i offentlig sektor økt mer enn tilsvarende i privat sektor de senere år. Dette statsbudsjettet er ikke noe unntak. Tid for omstilling er nå, og IKT vil være et vesentlig virkemiddel i den prosessen..

På dette seminaret vil vi få presentert og diskutert ulike scenarier for en fremtidig offentlig sektor basert på en endret økonomisk virkelighet. Sentrale spørsmål vil være:

  • Hvordan kan gode og kostnadseffektive offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv bidra til å flytte ressurser fra administrasjon til tjenesteyting?
  • Hvilken betydning har organisering og styring, innovasjon og kunnskapsspredning, for «digitaliseringen» og samhandlingen av offentlig sektor?
  • Hvilken verdig har nærmere samspill mellom privat og offentlig sektor i å utvikle nye samhandlende tjenester i offentlig sektor?
  • Hvilken rolle vil og bør et fremtidig Difi spille i denne sammenheng?

Bakgrunn

Regjeringen har satt i gang et program for digitalisering av offentlig sektor. «Forenkling» er budskapet, og «fange tidstyver» er ett av virkemidlene. Men er dette grunnleggende nok? Og tar det hensyn til de utfordringene Norge som samfunn står ovenfor i årene fremover, og hvor effektivisering av offentlig sektor er helt sentral for den økonomiske vekst og for vår velferd?

Scenario Norge 2025

I følge Perspektivmeldingen fra Regjeringen, SSB og andre rapporter, er norsk økonomi i ferd med å endres: Fra høye oljeinntekter og lave kostnader ved importerte forbruksartikler, vil norsk økonomi måtte tilpasse seg lavere oljeinntekter og høyere priser på forbruksartikler. I tillegg har produktivitetsveksten flatet ut de siste 5 årene, innovasjonstakten har gått ned, og en aldrende befolkning innebærer at kravet til kvalitet og omfang av velferdstjenestene øker, samtidig som produktiv arbeidskraft blir relativt sett mindre.

Konsekvenser for offentlig sektor

Dette har stor betydning for offentlig sektor. Sektoren står for en stadig større andel av brutto nasjonalprodukt, samtidig som produktivitetsveksten er langt lavere enn i privat sektor. Den samlede offentlige gjeld (pensjonsforpliktelser) er større enn oljefondet; kommunesektoren har de siste 6 årene gått med et underskudd på i gjennomsnitt over 5 %; de totale offentlige utgiftene utgjør i dag ca. kr 260 000 pr. innbygger. Det er i dag ca. 11 % av den totale arbeidskraft her i landet som produserer helse og omsorgstjenester; i 2060 vil behovet være 40 %.

Hva må gjøres?

Offentlig sektor som kostnadsfaktor, men også som driver i en omlegging av norsk økonomi, er derfor viktig. Og da er det kanskje viktigere med langsiktige og overordnede grep for Regjeringen i sin «digitalisering» av offentlig sektor. Grunnleggende politiske spørsmål er derfor hvorfor en skal digitalisere: For å kutte kostnader, eller gjøre offentlig sektor til en drivkraft for ny økonomi i samarbeid med privat sektor? Et eksempel: Det offentlige bruker i dag 400 milliarder i offentlige innkjøp; det utgjør halvparten av de offentlige budsjetter (80 000 pr. innbygger), eller ca 15 % av brutto nasjonalprodukt her i landet. Allikevel mener mange at en har en innkjøpsordning som hindrer innovasjon i samspill med leverandørene. Et annet eksempel er mangelen på samordning og deling av informasjon – her vil en aktiv samordningspolitikk spare offentlig sektor for milliarder, samtidig som det gi innbyggere og næringsliv bedre og mer relevante tjenester.

Målbildet offentlig sektor 2025

Statsråd Jan Tore Sanner har klart sagt at staten ikke vil lage «en overordnet generalplan» for IKT. Sektorprinsippet og ministerstyre skal gjelde. Men det en kan skape er et felles målbilde for samtlige etater og forvaltningsnivåer hvor utgangspunktet er nettopp de økte krav og forventninger til offentlig sektor som følger av endringer i økonomien i årene fremover: samordnede tjenester på tvers av sektorer, økt brukermedvirkning i utviklingen av slike tjenester, registersamordning, felles informasjonsforvaltning, større grad av samspill med privat sektor for å drive frem innovative løsninger, etc.

PROGRAM — Møteleder Frode Ettesvoll, More AS

Tid Tema
08:15 – 09:00 Fremmøte og frukt/kaffe/mineralvann
09:00 – 09:10 Innledning om «nye» Samhandlingsarena v/ daglig leder Terje Grimstad, Karde
09:10 – 09:30 Norge i 2015 – en virkelighets- eller elendighetsbeskrivelse? v/siviløkonom og idehistoriker Matilde Fasting, Civita
09:30 – 10:10 Hvordan kan «HelseNorge» møte denne utfordringen? Hva er visjonen for HelseNore 2025? v/ assisterende helsedirektør eHelse Christine Bergland, Helsedirektoratet
10:10 – 10:30 Målbilde for kommunal sektor 2025 – samspillet statlig og kommunal sektor, v/ Innovasjonsdirektør Trude Andresen, KS
10:30 – 10:50 Benstrekk
10:50 – 11:10 Hva er NAVs utfordringer i det fremtidige målbildet for offentlig sektor? Et blikk fra utsiden Ragnvald Sannes Førstelektor, Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
11:10 – 11:30 Hva kjennetegner den gode digitale tjenesten i 2025? v/ Axel Birkeland, Statens Innkrevingssentral
11:30 – 11:50 Alternative scenarier for offentlig sektor 2025 – Semicolons bidrag, v/ seniorrådgiver Erlend Øverby, Karde
11:50 – 12:30 Lunsj og «networking»
12:30 – 14:30 Paneldebatt. Fasilitator: Arild Haraldsen, NorStelle

    Deltagere:

  • Adm. dir. Lars Peder Brekk, Brønnøysundregistrene
  • Konstituert dir. Ingelin Killengreen, Difi
  • Direktør næringspolitikk, Hilde Widerøe Wibe, Abelia
  • Viseadm. dir. Heidi Austlid, IKT Norge
  • Styreleder Dataforeningen Cathrine Klouman, CIO Harald A. Møller
Norstella, ny faggruppe for samhandling, endringsledelse, forenkling og tjenestedesign, Styreleder Jon Arve Risan

Om «nye» Samhandlingsarena i regi av Semicolon.no i samarbeid med NorStella, og støttet av Norsk Forskningsråd:

Semicolon.no er en videreføring av det forskningsprosjektet som de siste 6 årene har bidratt til å belyse de utfordringer som offentlig sektor har i forhold til elektronisk samhandling, og å bidra til å overkomme de hindringer en ser, se www.semicolon.no. Et viktig aspekt ved prosjektet har vært å samle tverrfaglige og tverrsektorielle miljøer i en felles møtearena. Det er denne møtearenaen – kalt Samhandlingsarena – som nå videreføres, finansiert av Norges Forskningsråd og NorStella.

NorStella er en uavhengig stiftelse som arbeider for elektronisk samhandling ved bruk av åpne, internasjonale standarder, se www.norstella.no.

Arrangementet har fått arrangementsstøtte fra Norges Forskningsråd

Posted in Nyheter, Samhandlingsarena, Uncategorized | Comments Off on Målbilde offentlig sektor 2025 – Hva må gjøres

Samhandlingsarenamøte 9: Oppsummering og presentasjoner

Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?

Som en innledning til møtet ble det stilt spørsmålet om tittelen kunne antyde at det ikke er fart på digitaliseringen? eller om den farten som er er i riktig retning?

Det ble gitt mange gode presentasjoner, og mange deltok i diskusjonen.


Agenda og invitasjon


Presentasjoner

Følgende presentasjoner ble holdt under møtet

Oppsummering

Møteleder Arild Haraldsen oppsummerer møtet på følgende måte:

OPPSUMMERING AV DEBATTEN I SAMHANDLINGSARENA nr. 9

«Hvordan få fart på digitaliseringen i offentlig sektor?»

Dette er en tentativ oppsummering av den spennende og gode debatten som fulgte innleggene tidligere på dagen (se disse). Jeg har lagt til noen momenter, og forhåpentligvis fungerer dette som «food for thoughts» i det videre arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

Debatten startet med et målbilde presentert av Arild Jansen fra UiO om behovet for å utvikle en nasjonal, offentlig infrastruktur etter «Internett-modellen», jfr. vedlagte presentasjon. Det sentrale her er en kjerne av nasjonale metadata (eid og vedlikeholdt av «noen»), og hvor etatene kan lage nye tjenester og applikasjoner spesifikke for dem, og med et sikkert transportnett «i bunnen».

Illustrasjon med infrastruktur nederst, så et felles metadatalag, og over disse kommer etatenes fellesløsninger, Eksterne og andre systemer bør kunne integreres mellom metadatalag og etatenes løsninger.
Arild Jansen – Så enkelt bør det være

Flere av innlederne hadde vært inne på noe av det samme, bla. Trude Andresen fra KS som etterlyste en slik nasjonal infrastruktur, og at denne og store nasjonale satsinger må finansieres av fellesskapet.

Men her er vi også ved en del ved problemet: Vi har allerede i dag elementer av en slik «nasjonal infrastruktur» i form av felleskomponenter, men både finansiering, forvaltning og drift, eierskap av data, samordning av registre, samordning av begreper, er fremdeles i dag uavklarte spørsmål, og dermed stoppfaktorer i arbeidet.

Imidlertid er det åpenbart at dette ikke bare har fått større oppmerksomhet, men også økt tyngde gjennom de tiltak Regjeringen har gjort, bla. etablering av et statssekretærutvalg under ledelse av Paul Chaffey, som definerer sin oppgave å fange opp problemstillinger som trengs løst på Regjeringsnivå, bla. f.eks. slike nasjonale satsinger.

Det synes også å fremgå av debatten at etableringen av nærmere samarbeid mellom stat og kommune, bla. gjennom KommIT-samarbeidet, vil gi kommunesektoren både bedre grunnlag for samordning seg i mellom, men også mellom stat og kommunesektoren. Siden kommunesektoren er en betydelig aktør i offentlig sektor som tjenesteyter til innbyggerne, og den nåværende regjering gjennom KDM satser på samarbeid med og innen kommunesektoren som et viktig element i effektiviseringen av offentlig sektor, er kanskje mye av grunnlaget for å fjerne noen av disse stoppfaktorene kommet godt i gang. Representanten fra KS – Arild Sundberg – hadde flere innlegg i debatten som viste konkrete sammenhenger og behov for samordning.

Difis rolle er for tiden under evaluering, og resultatet vil komme ved årsskiftet. Debatten rundt dette viste fordelen det noen ganger er å «snu kortstokken» med nye aktører og nye rammebetingelser. Det er klare signaler for at Difi fortsatt skal ha en pådriverrolle, men utfordringen nå ligger i finne ut hva denne rollen skal være og hvordan den skal spilles. Ingelin Killengreen fremhevet også at porteføljen av kompetanse i Difi også omfattet endringsledelse, forvaltningsutvikling, etc, og ikke bare IKT. Dette er viktig å ha med seg i den videre debatt da Paul Chaffey var tydelig på at gjennomføringen av IKT-tiltak ville stille krav til ledelsesfunksjonen i etatene, og hvor ikke bare IKT- kompetans, men også endringsledelse var sentrale parametre.

Debatten om dette viste – etter mitt skjønn – en vilje til åpenhet omkring også vanskelige spørsmål som gjaldt konkrete spørsmål om Difis rolle. Ingelin Killengreen ga da også avslutningsvis uttrykk for at hun hadde opplevd debatten som viktig bidrag til den evalueringsrunden som nå er i gang, og ønsket flere innspill i tiden fremover fra etatene/deltagerne.

Ett av fyrtårnene i digitaliseringen av offentlig sektor – og en av felleskomponentene i den nasjonale infrastruktur– er Altinn. Alltinn har spilt en viktig rolle i effektiviseringen av offentlig sektor til nå (se Lars Peder Brekks presentasjon). Flere mente at Altinn kunne spille en enda større rolle i forhold til nye tjenester til innbyggerne, og f.eks. som digital postkasse. Argumentene her gikk både på betydningen av «avkastning på innsatt kapital», altså å kapitalisere på den investering som allerede er gjort; andre argumenter går på i hvilken grad Altinn – nå og i fremtiden – er egnet som portal for nye tjenester og nye tjenesteeiere.

Dette er en særdeles viktig debatt som vi vet har ligget der i lang tid, og det er svært bra at det kommer opp i en slik form og nå. Et motargument er «å unngå omkamper», men samtidig er dette et så viktig og sentralt spørsmål at det fortjener en grundig gjennomgang, gjerne i forbindelse med evalueringen av Difi. Det fremkom i debatten at mange etater mener at Altinn ikke fungerer optimalt, og at problemet like gjerne kan være organiseringen og styringen av Altinn (det er problematisert at store tjenesteeiere som Skatt blir for dominerende i styringen), som teknologien. Referenten vil her vise til den strategirapport som ble utarbeidet for ca. ett år siden i regi av Finansdepartementet (og som ble gjenstand for et møte i Samhandlingsarenaen, se tidligere Samhandlingsarena-møter i den lenken som Terje Grimstad har i sin presentasjon).

Avslutningsvis ble det pekt på fra flere behovet for å ha lærings- og kunnskapsarenaer for drøfting av slike spørsmål – slik man har i privat sektor (bransjevis og mellom bransjer). Dette behovet er ennå viktigere i offentlig sektor på grunn av den kompleksitet «bransjen offentlig sektor har, men ikke minst hvilken betydning den har fornorsk økonomi og velferdssamfunnet.
Kanskje har tiden til nå vært preget av at den enkelte etats rasjonalitet har ført til fellesskapets irrasjonalitet?? Og at tiden nå er kommet til Tenk helhet!

Velkommen til neste Samhandlingsarena!
Arild Haraldsen Oslo 13.2 2014

Posted in Nyheter, Samhandlingsarena | Comments Off on Samhandlingsarenamøte 9: Oppsummering og presentasjoner

Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?

9. MØTE I SAMHANDLINGSARENA – SEMICOLON II


Oppsummering og presentasjon fra møtet.


Møt: Paul Chaffey, Ingelin Killengren, Lars Peder Brekk og Hans Christian Holte

Semicolon inviterer til ny Samhandlingsarena

Møtet vil finne sted 13. Februar hos Kommunenes Sentralforbund, Møtesenteret Haakon VIIs gate 9, Oslo.

Vis større kart
(Inngangen er i Ruseløkkveien, tvers overfor Nasjonaltheatret stasjon) Møtet vil finne sted i Auditorium Lindesnes

I en kronikk i Computerworld 25. Oktober 2013 sier Vivi Lassen, konstituert direktør i Difi, og Tone Bringedal, avdelingsdirektør for digital forvaltning i Difi følgende:

«Sterkere virkemiddel må settes inn både i linjestyringen i sektorene, og i styringen på tvers som skal gi koordinering og helhet.
Styring i linja skal sikre at offentlige virksomheter utnytter digitalisering. Digitalisering og IKT-utvikling har bare livets rett dersom det bidrar til en virksomhetsutvikling mot billigere og bedre oppgaveløsning….
Nødvendig samordning og helhet er også avgjørende for å utløse gevinstene. Uten styring på tvers vil det lett gjøres dobbeltarbeid, etableres overlappende funksjonalitet, og de digitale tjenestene vil fremstå som lite koordinert og helhetlig for brukerne.»

Både mål og strategier for digitaliseringen har vært på plass lenge. Likevel er det en klar erkjennelse av at dette går for sakte. Gjennomføringskraften må økes sier konstituert direktør i Difi Vivi Lassen i en kronikk i Computerworld. Statssekretær Paul Chaffey sier at det er ikke mangel på planer og utredninger, skap og skuffer er fulle, men det skorter på gjennomføring. Vi spør: hvem har og tar ansvaret, hvem har makt og innflytelse?

I og med at vi har fått ny regjering som legger samordningen av IKT-politikken til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, har man nå mye større muligheter til å få politisk oppmerksomhet og gjennomslag for høyere tempo i digitaliseringen.

Men for å oppnå dette må en se på hvorfor dette beveger seg så sakte.

Riksrevisjonen har ved flere anledninger kritisert at man ikke har nådd sine mål på dette området, men angir også noen årsaker. Difi på sin side har i flere rapporter pekt på at digitaliseringen går for sakte, og angitt flere årsaker til dette. Dette gjelder ikke bare digitaliseringen i den enkelte sektor, men også samhandling på tvers av sektorer, gjenbruk av registerdata på tvers av etater og forvaltningsnivåer, etc. Difi har nettopp nå også dokumentert at informasjonsforvaltningen er for dårlig; i og med at offentlig forvaltning er en viktig produsent av informasjon som anvendes av også privat næringsliv og andre, er dårlig informasjonsforvaltning et alvorlig problem.

Det gis nå flere politiske signaler om at “dette skal bli bedre”:

  • Samordning på tvers av departementer i forhold til samhandlingstjenester, bevilgninger og tildelingsbrev er et av temaene i regjeringserklæringen.
  • Statsråd Jan Tore Sanner har klart gitt uttrykk for at samordningen på etatsledernivå må bli bedre gjennom økt handlingsfrihet for etatsledere, at lederrollen måles ut i fra hva de får til på samordning, at forståelse for IKT som virkemiddel skal være et sentralt kriterium for lederansettelser, etc.
  • Samtidig får nå Difi en gjennomgang av sin rolle som pådriver i dette arbeidet forut for ansettelse av ny permanent IKT-direktør.

Program

Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS

  • Innledning om Semicolon-prosjektet v/prosjektleder Terje Grimstad, Karde
  • Hva er Regjeringens intensjoner med økt vekt på digitalisering av det offentlige Norge v/statssekretær Paul Chaffey
  • Kravet til gjennomføringskraft og konsekvenser for Difi? v/konstituert Difi-direktør Ingelin Killengren
  • Brønnøysundregistrenes rolle i den elektroniske samhandlingen v/adm. dir. Lars Peder Brekk
  • Kravene til digitalisering sett fra Skattedirektoratet v/Skattedirektør Hans Christian Holte

Lunsj kl 12 – 12.30

12.30 – 14.00 Paneldebatt
Fasilitator: Arild Haraldsen, NorStella

Om arrangørene:

Semicolon II er et forskningsprosjekt delvis finansiert av Forskningsrådet. Formålet er å belyse de utfordringer som offentlig sektor har i forhold til elektronisk samhandling, og å bidra til å overkomme de hindringer en ser, se www.semicolon.no. Et viktig aspekt ved prosjektet er å samle tverrfaglige og tverrsektorielle miljøer i en felles møtearena. Prosjektet ledes av Terje Grimstad, Karde.

NorStella er en uavhengig stiftelse som arbeider for elektronisk samhandling ved bruk av åpne, internasjonale standarder, se www.norstella.no

For påmelding gå til: Norstella sin informasjonsside om møtet.

Posted in Møter, Nyheter, Samhandlingsarena | Comments Off on Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?

FAOS-Rapporten 5 år etter – hvor står vi?

8. MØTE I SAMHANDLINGSARENA – SEMICOLON II


Oppsummering fra møtet


Møtet vil finne sted 16. september hos Kommunenes Sentralforbund, Møtesenteret Haakon VIIs gate 9, Oslo.

Vis større kart
(Inngangen er i Ruseløkkveien, tvers overfor Nasjonaltheatret stasjon) Møtet vil finne sted i Auditorium Lindesnes

«Det blir stadig fremhevet at Norge er blant de fremste i digitalisering av samfunnet – både innen privat og offentlig sektor. Det er imidlertid et dilemma at de forventede gevinstene på mange områder uteblir – gevinster i form av bedre tjenester, høyere grad av universelt tilpassede løsninger og bedre utbredelse av elektroniske samhandlingsløsninger for selvbetjening og automatisering. Det er derfor nærliggende å stille seg spørsmålet om hvorledes IKT-investeringene kan gjøres på en annerledes måte, slik at nytteeffektene blir større og slik at hver investert krone gir en høyere gevinst i form av kvalitet og effektivitet. Det er bred enighet om at fellesløsninger og samordning gjennom gjenbruk, flerbruk og standardisering er ett av midlene til å få større effekt av IKT-investeringene.» Innledningen i FAOS-rapporten

FAOS-rapporten – Felles Arkitektur for Offentlig Sektor – ble lagt frem i 2008, og fikk stor oppslutning. Den ble senere et sentralt element i departementenes tildelingsbrev og styringsdialog, hvor en anbefalte at etatene la prinsippene i FAOS-rapporten til grunn ved elektronisk samhandling.

Som sitatet ovenfor viser var FAOS-rapporten ment som en grunnstein i digitaliseringen av Norge. Det kom mange positive høringssvar, bla fra Semicolon, se Semicolons høringssvar, fra Veritas, NorStella for å nevne noen. Difi videreutviklet dette til forslag om Felleskomponenter. FAOS- rapporten omhandlet i liten grad kommunesektoren. KS tok derfor i 2009 initiativ til å utarbeide en egen «FAOS»-rapport for kommunesektoren som ble hetende Felles Arkitektur Kommunal Sektor) FAKS. Men beskriver FAOS-rapporten egentlig noe arkitektur-arbeid? Kunne vi lære av våre svenske venner her: Digital samverkan?

ET sentralt punkt som FAOS-rapporten tar opp er kartlegging av årsaker til at elektronisk samhandling ikke har kommet lenger. De peker på følgende årsaker basert på intervjuer med ansatte i ulike etater:

  • Manglende finansiering av tverrsektorielle IT-tiltak – 64%
  • Integrasjon med andres IT-systemer er for kostbart og komplisert – 54%
  • Etatene tar i liten grad hensyn til andres behov ved utvikling av IT-løsninger – 51%
  • Ulike tekniske standarder i grensesnitt, formater etc – 48%
  • Fagsystemene er ikke tilpasset utveksling av informasjon mellom etater -43%
  • Ingen tar ansvar for å samordne datadefinisjoner – 38%
  • Ulike definisjoner i lover og regelverk hindrer felles begrepsbruk -29%
  • Ingen samlet oversikt over datadefinisjoner hos dem det utveksles informasjon med – 28%

I dette Samhandlingsmøtet vil vi sette søkelyset på følgende spørsmål:

  • Hvor utbredt er prinsippene om felles IKT-arkitektur og felleskomponenter blitt?
  • Hva er den praktiske erfaring i konkrete samhandlingsprosjekter?
  • Er «stoppfaktorene» de samme i dag som den gang?

Disse – og flere spørsmål – vil bli tatt opp i innleggene og i den påfølgende debatt.

PROGRAM

Innledende foredrag fra 10 til 12.


Møteleder Frode Ettesvoll, More AS

Lunsj kl 12 – 12.30

Om arrangørene:

Semicolon II er et forskningsprosjekt delvis finansiert av Forskningsrådet. Formålet er å belyse de utfordringer som offentlig sektor har i forhold til elektronisk samhandling, og å bidra til å overkomme de hindringer en ser, se www.semicolon.no. Et viktig aspekt ved prosjektet er å samle tverrfagige og tverrsektorielle miljøer i en felles møtearena. Prosjektet ledes av Terje Grimstad, Karde.

NorStella er en uavhengig stiftelse som arbeider for elektronisk samhandling ved bruk av åpne, internasjonale standarder, se www.norstella.no

Posted in Nyheter, Samhandlingsarena | Comments Off on FAOS-Rapporten 5 år etter – hvor står vi?

Møte nr. 6

Samhandling i helsesektoren – hva er erfaringene og hvor ligger mulighetene?    

Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.januar, 2013. Reformen byr på store utfordringer av teknologisk, strukturelle og holdningsmessig karakter. Tidligere erfaringer har vist at det byr på store problemer å få til samhandling innenfor helsesektoren, ikke minst teknologisk. Vi kan i media lese om flere mislykkede IKT-prosjekter i helsevesenet. Felles for disse prosjektene er manglende samhandling, noe som ikke bare er et teknologisk problem, men som berører organisatoriske og kulturelle problemstillinger så vel som profesjonskamp.

Fremtidens omsorgsbehov vil imidlertid tvinge frem en mer effektiv drift av offentlig sektor, med mer tverrfaglig samarbeid enn tidligere. Samhandlingsreformen har som målsetning å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen, samle spesialiserte fagmiljøer, og å oppnå bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus.

På møte nr. 6 i samhandlingsarenaen ble det belyst ulike problemstillinger relatert til gjennomføringen av Samhandlingsreformen, særlig forholdet mellom teknologi, ledelse, struktur og kultur/holdninger. Kan en vei videre i Semicolon-prosjektet være å skape en felles kunnskapsutviklingsarena som samler tverrfaglige og tverrsektorielle miljøer på tvers av forvaltningsnivåer?

Referat fra møte nr. 6

Agenda

Foredrag:

  1. Frode Ettesvoll: Semicolon Samhandlingsarena, møte nr 6
  2. Bjørn Astad: Én innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren
  3. Kåre Hagen: Hvorfor innovasjon? i verdens beste land å bo i…
  4. Ragnvald Sannes: Hvorfor er det så vanskelig å lykkes med IKT-prosjekter i helsesektoren? Teknologiperspektivet
  5. Rune Fensli: Samhandling i helsesektoren. Gjennomføringsperspektivet
  6. Pål Snare: Effektivisering av poliklinisk drift i spesialisthelsetjenesten
Posted in Samhandlingsarena | Comments Off on Møte nr. 6

Møte nr. 5

Samhandling i offentlig sektor i et innovasjonsperspektiv  

Offentlig sektor sysselsetter 30 % av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor del av norsk økonomi. I første halvår av 2012 hadde offentlig sektor en verdiskapningseffekt på 0,6%, sett bort i fra streiken på våren. Samtidig er oppgavene i offentlig sektor store og økende. En aldrende befolkning setter økt press på helse- og omsorgstjenester. Offentlig sektor må derfor fornye og innovere seg selv – ikke bare av hensyn til seg selv, men av betydning for fellesskapet.

På bakgrunn av dette har Forskningsrådet laget en “Policy for innovasjon i offentlig sektor”. På møte nr. 5 i samhandlingsarenaen ble det belyst og diskutert hvilke utfordringer og muligheter dette kan gi for offentlig sektor.

Referat fra debatten i møte nr. 5

Agenda

Foredrag: 

  1. Terje Grimstad: Semicolon Samhandlingsarena, møte nr 5 
  2. Jesper W. Simonsen: Forskningsrådets policy for innovasjon i offentlig sektor
  3. Hans Christian Holte: Hvordan vil Difi utnytte denne satsingen i sin fornyelse av offentlig sektor?
  4. Trude Andresen: Samordning mellom forvaltningsorganer – en innovasjonsutfordring
  5. Heidi Arnesen Austlid: Innovasjon i kommunal sektor – en umulighet?
Posted in Samhandlingsarena | Comments Off on Møte nr. 5

Møte nr. 4

Gevinstrealisering ved investering i IKT-tiltak i offentlig sektor    

Dette er et sentralt tema i Semicolon. Et av hovedfokusene er å identifisere hvorfor samhandling mellom etater ikke har kommet lenger enn det har gjort, samtidig som en faglig utvikler ulike typer modeller og måleindikatorer for elektronisk samhandling.

Noen av deltagerne i prosjektet har tatt initiativ til å gi ut en bok om dette temaet. På møte nr. 4 i samhandlingsarenaen ble hovedtematikken i boken presentert av redaktøren, forsker ved UiA, Leif Skiftenes Flak. Det ble også presentert flere konkrete caser. Tilnærmingen til gevinstrealisering viser seg å være svært forskjellig i de ulike casene.

I den etterfølgende debatten på møtet ble flere temaer diskutert. For eksempel ble det pekt på fraværet av gode samordnede tiltak innenfor kommunesektoren, og kommunal- og regiondepartements engasjement ble etterlyst.

Referat fra møte nr. 4 

Agenda

Foredrag: 

  1. Terje Grimstad: Semicolon Samhandlingsarena, møte nr 4
  2. Leif Skiftenes Flak: Gevinstrealisering og offentlige IKT-investeringer
  3. Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen: Altinn Gevinstrealisering
  4. Arne Thorstensen: Samhandlingsforum – gevinstrealisering
  5. Ingunn Cowan: Gevinster til fellesskapet
  6. Robert Giske og Atle Betten: «Koblet sammen» – elektronisk samhandling sykehus og kommune
Posted in Samhandlingsarena | Comments Off on Møte nr. 4

Møte nr. 3

Tilgjengeliggjøring av lenkede offentlige data – hva er verdien?  

(Mangler beskrivelse)

Referat fra møte nr. 3 (mangler link)

Agenda.

Foredrag:

  1. Terje Grimstad: Semicolon Samhandlingsarena, møte nr 3 
  2. Arne Dybdal og Per Myrseth: Hva er den samfunnsøkonomiske verdi av tilgjengeliggjøring av lenkede offentlige data? 
  3. Heather Broomfield: Open Data Action in DIFI    
  4. Svein Erik Grønmo og Steinar Ekse: Åpne data
  5. Liv Freihow: Lukkede dører for åpne data
Posted in Samhandlingsarena | Comments Off on Møte nr. 3

Møte nr. 2

Nasjonal metadatastrategi

Difi har nylig laget et utkast til en nasjonal metadatastrategi i samarbeid med flere etater. Målet med møte nr. 2 i samhandlingsarenaen var å gi konstruktive innspill i denne prosessen. De 
viktigste problemområdene som kom frem var disse:

Strategi: Hvilke elementer skal en bygge strategien på? Top-down eller bottom up; store fellesløsninger
eller gradvis tilnærming, samarbeid etter behov, sektorvis koordinering eller nasjonal koordinering? I 
hvilken grad adresserer utkastet til strategi disse veivalgene?

Dilemmaer: På den ene side har offentlig forvaltning et behov for effektivisering, også på tvers av sektorer. På den annen side møter en lovgivers behov for vaghet og skjønn i sine lover. Et annet dilemma knytter seg 
til holdninger og maktstrukturer mellom etatene.

Forankring: Metadata er et komplekst og vanskelig område. Forankring både innad i egen etat, oppad til
ledelse i egen etat, og mellom etater er derfor enda viktigere i denne type prosjekter enn i vanlige IT-systemer. 
I tillegg kommer spørsmålet om hvem som skal være prosessdriver – egen etat eller den etat som trenger
dataene i sin tjenesteyting?

Koordinatorrolle: Utkastet til nasjonal metadatastrategi inneholder som sitt viktigste komponent etablering
 av en nasjonal metadatakoordinator. Spørsmålene var hvilken rolle, ansvar og funksjon en slik koordinator
 skal ha, og hvordan den skal samspille med de øvrige etatsmessige miljøene innen samme område.

Referat fra møte nr. 2

Foredrag:

Agenda

  1. Terje Grimstad: Semicolon Samhandlingsarena, møte nr 2
  2. Dag Wiese Schartum: Hva bør en metadatastrategi inneholde?
  3. Geir Myrind: Hvordan – prosess for utvikling og forvaltning av metadata
  4. Elisabeth Sunde: Nasjonale Metadata – ansvar, rolle, mandat
  5. Torgeir Jonvik: En nasjonal metadatastrategi: Hvorfor?
Posted in Samhandlingsarena | Comments Off on Møte nr. 2